Riket er snøbelagt vinterfjell,
Palasset er hugget i is.
Dronningen svøpes i isbjørnfell,
vinden er stille bris.

På Dronningens bleke kinn danser tårer
i frykt av at sol skal smile.
Ved enhver av de illsinte, drepende vårer
vil Dronningens land, beboere tine.

Dronningens trone,
krystall på krystall.
Et land bygd av kulde
på Kviteheims-hall.

Palasset vil smelte, riket dør.
En isdronning ser sitt verk forsvinne,
folket av Kviteheim går hen og tør.
Atter en vinter ser hun svinne.
Find more similar lyrics on http://mp3lyrics.com/RhlJ
Dronningens trone er kulderøyk.
Nattefrost går for året.
Borte er frossen snølett føyk,
borte er snøen i håret.

Dronningen kryper sammen på fellen,
alene forlatt på gråsvart bakke.
I vente på kvelden bak senhøstkvelden
bøyer hun sårt en blinkende nakke.

Dronningen eldes i sommerhalvåret,
bleke kinn blir gustne og grå.
Sølvfargen blir til tare i håret.
Hun skrumpes, farges, dager skal gå.

Dronningen føler at tiden er omme,
ber at en frostnatt snart vil komme.