Yst i ran mektige Norafjorn, frao gudn Nor si ti.
Yst i Lomeldi, heimsta Slind vart 'a pao
Hydneshaugen i ran sista helfti ao ra fjera
aorhondra lakt ain haug før ain windir. Ai
mannalaonge kjista ao stain so alder breste. I
kjistao ve hass høgre sia ait laongsverd laog, ai
spenna ao bråns kappao hass hildt, Ve fotendn to
lairka me bisk. Utafø kjistao ve venstre
gavlvaiggj, to spjut laog klar, håve vendt mot
vest. Alt ti feri... Men i førra aorhondra ottao
Find more similar lyrics on http://mp3lyrics.com/TuYIbørja, uvitande menn me hoga fø jor, rødde vekk
fjortan aorhondra sjilefri i trihondra børe me
stain. Uvitande dai va om ottao, gudadn sitt
raseri skapte. Dan ivigvarande ottao so framleis
herska haimst i Slind dan dag i dag. Dar e ai
bysle stemning, ait mørke follt ao kjainsle, guda
so kan ta frao reg da ain traingje meste, ait
sinnelag. Framleis ha maonge otta før å ferdast
mødlo Saoknardalr å Laikvangir itte kvelda
fitabil. Kong Hydnes haug...